Hva kan man finne ved mikroskopering av levende og tørket blod?

Når man ser på blodet i mikroskop kan man finne mange ulike faktorer som kan danne grunnlag for plager og sykdommer. Faktorer som kan redusere næringsopptak, redusere oksygen transport, immunsystemets aktivitet, mikrober, tungmetall, allergier etc.

Mikroskopet som brukes kan forstørre inntil 35 000 ganger normal størrelse. Hovedsakelig brukes fasekontrast og litt mørkefelt til å se på levende blod.
Dette fordi man kan se litt forskjellige faktorer ved å skifte mellom de to.
Funnene i blodet kan være mange. Viktige oppdagelser er bl.a. bakterier, parasitter og sopp, samt celler som er angrepet av virus.
Sopp er en helt vanlig mikrobe som er veldig tilpasningsdyktig, og som kan trives både i surt og i basisk miljø. Det finnes her flere typer sopp.

Mikroskoperingen brukes ikke til å stille noen diagnose, men som supplerende informasjonskilde.

 

Følgende ting kan man få informasjon om i levende blod:

Bakterier, virusaktivitet, gjærsopp, candida, svart sopp, parasitter, mykoplasma, urinsyrekrystaller, oksidert fett, kolesterol, redusert oksygentransport, ulik størrelse på røde blodlegemer, leverstress, frie radikaler, klebrig blod, dårlig protein nedbrytning, aktivitet i hvite blodlegemer, adrenalinstress etc.

 

Følgende ting kan man få informasjon om i tørket blod:

Mineralmangel, hypoglykemi, næringsopptak, c-vitamin profil, tungmetall belastning, økt lekkasje i tarmvegg, binyrestress, parasitter, belastning i hjerte og sirkulasjon, – lunge og bryst, – nyre/blære, ubalanse i skjoldbruskkjertel, inflammasjon i muskler og ledd, livmor/eggstokk/prostata problematikk, lever og galle, allergi/intoleranse/ hypersensitivitet, kronisk stress degenerasjon etc.

Ut fra informasjonen man får i blodet, gis råd om kost og tilskudd for korrigering av ubalansene.

Det er ingen forhåndsregler å ta før man skal mikroskopere blodet.

Spis og drikk som du pleier, og ta alle tilskudd eller medisiner som vanlig.

Mikroskopering kan ikke benyttes til å gi en diagnose, men vil fungere som en prediagnostisering. Har vi funn som kan tyde på at det er noe galt, så vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege for videre utredning / behandling.